Turn – hopp – kneskade – ulykkesbegrepet. (FinKN 2019-981)

Saken gjaldt en kvinne som skadet kneet da hun landet forkjært etter et hopp i turn. Spørsmålet var om skaden kunne anses som en ulykkesskade etter forsikringsvilkårene, noe som er en forutsetning for å få utbetaling fra en ulykkesforsikring. Nemndas sekretariat avgjorde saken med delegert myndighet og la til grunn at selve møtet med underlaget ved landingen ikke var uventet eller plutselig på den måten som kreves for å utgjøre en ulykkeshendelse. Skaden ble i stedet ansett å skyldes forsikredes egen kroppsbevegelse under landingen, og dermed falt den utenfor det som regnes som en ulykke i vilkårenes forstand. Nemnda var enig i denne vurderingen, og selskapet fikk medhold i at skaden ikke var dekningsberettiget som ulykkesskade. Saken er et eksempel på et gjennomgående prinsipp i ulykkesforsikring, nemlig at skader som oppstår som følge av egne bevegelser, uten noe ytre og uventet element, normalt ikke dekkes. Dette gjelder særlig ved idrettsskader hvor kroppen belastes på en måte som i utgangspunktet er forutsigbar og ønsket, selv om utfallet blir skade. Forbrukere bør være klar over at vanlige belastningsskader og feilbelastninger under sport ofte ikke dekkes av rene ulykkesforsikringer, i motsetning til skader forårsaket av en plutselig, ytre og uforutsett hendelse.