Yrkessykdom – utbetalt ménerstatning – forsørgertapserstatning - standardforskriften §§ 6-1 og 6-3. (FinKN 2019-929)

Saken gjaldt en forsikret som hadde fått utbetalt full ménerstatning på grunn av en godkjent yrkessykdom, men som ikke fikk erstatning for inntektstap fordi han allerede var gått av med pensjon da sykdommen ble konstatert. Etter at han døde, fremsatte enken krav om forsørgertapserstatning og dekning av begravelseskostnader etter standardforskriften. Selskapet avslo dette kravet. Nemnda vurderte saken og kom til at enken hadde rett til slik erstatning i henhold til standardforskriftens regler, uavhengig av at avdøde selv ikke hadde fått erstattet inntektstap på grunn av at han var pensjonist ved sykdomskonstateringen. Klager fikk dermed medhold. Saken viser at etterlatte kan ha selvstendige rettigheter til erstatning etter en yrkessykdom, selv i tilfeller der den avdøde selv ikke hadde krav på alle erstatningsposter mens vedkommende levde. Forsørgertapserstatning og begravelseskostnader vurderes etter egne regler i standardforskriften, og disse rettighetene faller ikke bort automatisk selv om inntektstapserstatning ikke var aktuelt for den avdøde. For etterlatte er det derfor viktig å undersøke egne rettigheter etter standardforskriften ved dødsfall som følge av godkjent yrkessykdom, selv om den forsikrede selv ikke fikk fullt oppgjør før dødsfallet.