Brannskade – 1995 – senskader – etteroppgjør – yrkesskadeforskriften § 5-1, avtl § 36. (FinKN 2019-679)

Saken gjaldt en brannskade fra 1995 der avsluttende oppgjør for ménerstatning og ervervsuførhet ble gjort i 2001, og et etteroppgjør basert på 50 prosent ervervsuførhet ble foretatt i 2003 etter forverring. I 2017, altså mange år senere, innvilget Nav 100 prosent uføretrygd og la til grunn at hele uførheten skyldtes yrkesskaden. Forsikrede krevde da nytt etteroppgjør, men selskapet avslo fordi femårsfristen for å kreve etteroppgjør etter yrkesskadeforskriften § 5-1 var oversittet. Spørsmålet for nemnda var om fristen likevel kunne fravikes, eventuelt om avtalen kunne revideres etter avtaleloven § 36. Nemnda fant det klart at yrkesskadeforskriften ikke ga rett til etteroppgjør etter at femårsfristen var utløpt, og bemerket at terskelen for å sette avtalen til side etter avtaleloven § 36 måtte være svært høy, gitt at fristen er uttrykkelig regulert og bygger på bestemte hensyn. Etter en samlet vurdering fant nemnda ikke grunnlag for revisjon, og selskapet fikk medhold. Saken viser at frister for etteroppgjør ved yrkesskader er strenge og vanskelige å fravike, selv ved betydelig forverring av helsetilstanden i ettertid.