Unntak for besvimelse - besvimelse før eller etter fall – bevisvurdering. (FinKN 2019-466)

Saken gjaldt en forsikret som var utsatt for en hendelse på badet som resulterte i hode- og tannskade. Forsikringsvilkårene inneholdt et unntak for skader som skyldtes besvimelse, og spørsmålet var om forsikrede besvimte først og deretter falt, eller om han falt og besvimte som følge av selve fallet mot vasken. Dette fikk avgjørende betydning for om skaden var dekket. Etter en konkret vurdering av bevisene kom nemndas flertall til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at besvimelsen inntraff før fallet. Fordi det var selskapet som måtte vise at unntaket for besvimelse kom til anvendelse, og denne tvilen ikke var løst i selskapets favør, ble forsikrede gitt medhold.

Saken illustrerer at når et forsikringsselskap ønsker å unnta en skade fra dekning med henvisning til en bestemt årsak, som besvimelse, er det selskapet som har bevisbyrden for at unntaket faktisk gjelder. Uklarhet om hendelsesforløpet, altså om besvimelsen kom før eller etter fallet, må da gå ut over selskapet og ikke forsikrede. For forbrukere som opplever lignende hendelser er det nyttig å vite at man ikke automatisk mister dekningen fordi det er usikkerhet om årsaksrekkefølgen, og at detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet i etterkant kan være til hjelp i en eventuell tvist.