Tvist om festeavgiftsregulering: spørsmål om én eller 42 separate tvister

Saken gjaldt 42 festere som hver mottok individuelle krav om oppregulering av festeavgift etter en lovendring i tomtefesteloven i 2015. Selv om festerne aksepterte at det var grunnlag for et engangsløft i avgiften, var det tvist om hvordan tomteverdien skulle beregnes, og takstene som bortfesters takstmann hadde kommet til ble bestridt. Festekontraktene var inngått på ulike tidspunkt på 1950- og 1960-tallet med forskjellige tillegg og endringer, og taksering måtte derfor gjøres individuelt for hver tomt. Festerne engasjerte en felles advokat og søkte rettshjelpdekning for tvisten med grunneieren. Selskapet mente dette var én samlet tvist og innvilget bare dekning for sikrede som en av 42 parter, med tilhørende begrensning i utbetalt beløp. Sikrede mente derimot at hver fester hadde en egen individuell tvist og dermed rett til full, individuell rettshjelpdekning. Nemndas flertall kom, riktignok under en viss tvil, til at man her stod overfor 42 separate tvister, ettersom hver festekontrakt og hver takst måtte vurderes individuelt. Avgjørelsen viser at fellesengasjement av advokat ikke automatisk betyr at det er én tvist i forsikringsmessig sammenheng, noe som kan ha betydning for forsikringssummens størrelse i lignende saker.