Festekontrakter fra 1950- og 60-tallet: Én eller 42 tvister om avgift

Saken gjaldt rettshjelpforsikring og spørsmålet om 42 festere som var i tvist med samme bortfester om regulering av festeavgift, skulle regnes som én samlet tvist eller som 42 separate tvister med hensyn til rettshjelpdekning. Bakgrunnen var en lovendring i tomtefesteloven i 2015 som ga grunnlag for et engangsløft i festeavgiften. Selv om festerne var uenige med bortfesteren om beregningsgrunnlaget for tomteverdien, var festekontraktene inngått på forskjellige tidspunkt tilbake til 1950- og 1960-tallet, med ulike tillegg og vilkår, og takseringen måtte gjøres individuelt for hver enkelt tomt.

Selskapet hadde lagt til grunn at dette var én tvist, og innvilget derfor bare rettshjelpdekning til sikrede som én av 42 parter i samme sak, noe som ga en langt lavere dekning enn om hver fester ble vurdert individuelt. Nemndas flertall kom, riktignok under en viss tvil, til at man i realiteten stod overfor 42 separate tvister, blant annet fordi hver enkelt festekontrakt og taksering måtte vurderes for seg.

Saken viser at det ved fellessaker med mange parter kan være avgjørende for dekningens omfang hvordan tvisten avgrenses. Forbrukere som deltar i lignende fellestvister bør være bevisste på at forsikringsselskapets vurdering av antall tvister kan påvirke hvor mye rettshjelp man faktisk får dekket.