Uenighet om felles eller individuell rettshjelpdekning for 42 festere i festeavgiftstvist

Saken gjaldt, som i en parallell sak mot et annet selskap, 42 festere som mottok individuelle krav om oppregulering av festeavgift etter en lovendring i tomtefesteloven i 2015. Festerne godtok at det var grunnlag for et engangsløft i festeavgiften, men var uenige i de rettslige forutsetningene bortfesters takstmann hadde brukt ved beregning av tomteverdi. Fordi festekontraktene var inngått på forskjellige tidspunkter på 1950- og 1960-tallet, med ulike senere tillegg, måtte taksering skje individuelt for hver enkelt tomt. Festerne brukte felles advokat i saken mot bortfester, men selskapet innvilget bare rettshjelpdekning for sikrede som én av 42 parter i det selskapet betraktet som samme tvist. Sikrede krevde individuell dekning. Nemndas flertall kom, under en viss tvil, til at forholdet måtte anses som 42 separate tvister på grunn av de individuelle avtale- og takseringsforholdene, og ga dermed sikrede medhold. Saken viser at flere parter med krav mot samme motpart likevel kan bli vurdert som separate forsikringstilfeller dersom det underliggende avtale- og beregningsgrunnlaget varierer fra part til part.