Lårskade – astma, lese-/skrivevansker, ankelbrudd – etteroppgjør – forskr. § 5-1, avtl. § 36. (FinKN 2019-195)

Saken gjaldt en forsikret som i år 2000 fikk en knusningsskade i høyre lår. Han hadde tidligere hatt et komplisert ankelbrudd, samt astma og lese- og skrivevansker, og utviklet senere plager i rygg og kne samt fibromyalgi. Selskapet betalte ménerstatning basert på 30 prosent varig medisinsk invaliditet og dekket tapt inntekt fram til 2005 i henhold til en oppgjørsavtale fra 2002/2003. I 2015 ble forsikrede uføretrygdet, og han krevde da ytterligere utbetaling, noe selskapet avslo. Etter at saken ble klaget inn, dekket selskapet likevel kr 25 000 i advokatutgifter. Nemnda mente at kravet i realiteten var et krav om revisjon av det tidligere oppgjøret, men tok ikke stilling til om det var grunnlag for slik revisjon, siden det ikke var påvist skaderelatert ervervsmessig uførhet. Nemnda fant også at de dekkede advokatutgiftene var tilstrekkelige. Selskapet fikk medhold.

Saken illustrerer at et inngått oppgjør normalt er bindende, og at senere krav om mer utbetaling må vurderes som spørsmål om revisjon av avtalen, noe som krever særskilt grunnlag. Det er også et poeng at uførhet som oppstår mange år senere, ikke automatisk kan tilskrives en gammel skade uten at årsakssammenheng er dokumentert.