Fall på is – utbrenthet – årsakssammenheng – dekning fra 1–14,99 % vmi. (FinKN 2019-126)

Saken gjaldt en mann som falt på en issvull i februar 2005 og senere fikk plager i knær, nakke og rygg, samt utmattelse og utbrenthet som han meldte om flere år etter fallet. Spørsmålet nemnda måtte avgjøre var om det var årsakssammenheng mellom fallet i 2005 og de senere utmattelsesplagene, noe som var avgjørende for om han hadde rett på ménerstatning etter forsikringen. Selskapet mente det ikke var sannsynliggjort en slik sammenheng, og nemnda var etter en konkret vurdering av sakens opplysninger enig i dette. Det ble lagt vekt på at det gikk lang tid fra skaden til plagene ble meldt, og at utmattelsesproblematikken først ble omtalt i medisinske dokumenter flere år etter hendelsen. Nemnda fant at årsakssammenheng ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort, og selskapet ble derfor gitt medhold. For forbrukere illustrerer saken hvor viktig det er å melde skader og plager så tidlig som mulig, og å sørge for at eventuell sammenheng mellom en ulykke og senere helseproblemer dokumenteres godt gjennom legeerklæringer og journaler. Uten klar dokumentasjon på at plagene skyldes den konkrete hendelsen, kan det bli vanskelig å få gjennomslag for krav om ménerstatning, selv om det har skjedd en reell ulykke.