Tyveri av vannscooter – sannsynliggjort eierskap/eksistens til båt. (FinKN 2018-881)

Saken gjaldt en sikret som meldte tyveri av en vannscooter til sitt forsikringsselskap. Selskapet avslo først kravet med henvisning til hvitvaskingsbestemmelser i straffeloven, men frafalt senere denne begrunnelsen. I stedet anførte selskapet at vannscooteren aldri hadde eksistert, og at det derfor ikke kunne betale erstatning for et objekt som ikke fantes. Nemnda tok ikke stilling til om vannscooteren faktisk hadde eksistert eller om tyveriet hadde skjedd, men kom til at saken måtte avvises fordi den var for bevismessig komplisert til å kunne avgjøres i nemndas skriftlige behandling. Dette betyr at nemnda ikke fant grunnlag for å avgjøre tvisten på bakgrunn av dokumentasjonen som var lagt frem, og saken ble derfor ikke løst gjennom klageordningen. For forsikringstakere illustrerer saken at nemndsbehandling har begrensninger når det er sterk uenighet om de grunnleggende faktiske forholdene i saken, for eksempel om en gjenstand faktisk har eksistert. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bringe saken videre til domstolene, hvor det er bedre mulighet for bevisføring, herunder vitneavhør og annen dokumentasjon.