Grunnstøting – sannsynliggjort unntak fra all risk dekning – fal. §§ 1-5 og 21-2. (FinKN 2026-951)

Saken gjaldt en seilbåt som grunnstøtte, og der eieren krevde erstatning for skade på riggen i form av en profilskade på masten. Båten var dekket av en all risk-forsikring, som i utgangspunktet dekker de fleste skader med mindre selskapet kan vise til et konkret unntak. Både forsikringstakeren og selskapet innhentet flere takstrapporter for å belyse hva som faktisk hadde forårsaket skaden på masten. Selskapet avslo kravet med henvisning til sin egen rapport, som konkluderte med at det ikke var noen ytre påvirkning på masten knyttet til grunnstøtingen. Forsikringstakeren mente derimot at hans rapporter viste at masten ble utsatt for belastning under grunnstøtingen, og at dette hadde ført til en varig deformasjon. Nemndas flertall kom til at skaden måtte anses omfattet av forsikringen, fordi selskapet ikke hadde sannsynliggjort at noen av unntakene fra all risk-dekningen kom til anvendelse. Selskapet ble også ansett ansvarlig for kundens utgifter som følge av mangelfull saksbehandling. Saken illustrerer at det er selskapet som må bevise at et unntak gjelder når forsikringen er en all risk-dekning, og at kunder kan ha krav på dekning av egne utgifter dersom selskapet ikke håndterer saken forsvarlig underveis.