Skade på rigg ved brudd – innfortolke krav om plutselig ytre påvirkning – fal. § 2-2 bokstav d. (FinKN 2026-949)

Saken gjaldt en seilbåteier som meldte skade etter at masten på båten havarerte fordi forstaget røk eller løsnet fra dekk. Riggen falt og masten ble totalskadet. Forsikringsselskapet avslo kravet med den begrunnelse at det ikke forelå en plutselig ytre påvirkning, og anførte subsidiært at unntaket for skade som skyldes materialtretthet måtte komme til anvendelse. Selskapet viste også til at det forelå brudd på en sikkerhetsforskrift om vedlikehold av båten. Sikrede bestred at vilkårene stilte krav om plutselig ytre påvirkning, og mente materialtretthet ikke var dokumentert. Nemnda ga sikrede medhold. Den fant at skaden var dekningsmessig fordi det forelå et brudd på riggen, og at det ikke kunne innfortolkes et krav om plutselig ytre påvirkning når dette ikke fremgikk av vilkårenes ordlyd. Selskapet hadde heller ikke sannsynliggjort at unntaket for materialtretthet kom til anvendelse. Nemnda mente også at sikkerhetsforskriften om vedlikehold ikke var formulert klart nok til at den kunne brukes som avslagsgrunnlag. Saken illustrerer at forsikringsselskaper ikke kan legge til grunn strengere vilkår enn det som faktisk står i forsikringsvilkårene, og at unntak samt sikkerhetsforskrifter må være klart utformet og dokumentert for å kunne påberopes mot forsikringstaker.