Skylddeling etter kollisjon med båt – båtens verdi – egenandel – renter – sjøloven § 161

Saksforhold

Klagers fritidsbåt kolliderte med fraktefartøyet B etter at klager hadde fått motorstans. Klager oppdaget B da skipet var flere hundre meter unna. Han forsøkte først å starte motoren. Da B nærmet seg, prøvde klager så å signalisere med nødsignal for å få fartøyet til å endre kurs. B oppfattet imidlertid ikke signalene og kjørte på båten. Kapteinen og styrmannen på B forklarte at styrmannen hadde holdt utkikk på broen, men de hadde hverken sett klagers båt eller merket sammenstøtet. Klager meldte inn krav om erstatning for skadene på båten under B’s ansvarsforsikring. Foretaket mente at skylden måtte fordeles 75/25 på B og klager, jf. sjøloven § 161. Det ble vist til at klager burde ha forsøkt alternative handlemåter, som å flytte båten med en padleåre eller kontakte nødetatene for å oppnå kontakt med B. Klager avviste at det var grunnlag for skylddeling og anførte at det var usannsynlig at de alternative handlemåtene kunne ha forhindret kollisjonen. Videre mente klager at B hadde opptrådt grovt uaktsomt ved å unnlate å ha forsvarlig tilsyn over lenger tid. Partene ble heller ikke enige om verdien av klagers båt og dekning av advokatkostnader. Nemnda kom til at B’s brudd på vikeplikten og manglende tilsyn var den dominerende årsaken til kollisjonen, og at klagers bidrag var såpass lite at det ikke var rimelig å knytte ansvar til det. Nemnda kom videre til at klager hadde sannsynliggjort at båtens verdi var kr 160 000, at foretaket ikke kunne trekke fra sikredes egenandel i erstatningsoppgjøret, og at klager hadde krav på renter og advokatkostnader.