Erstatningsoppgjør – nødvendige og rimelige advokatutgifter – a konto – skl. §§ 3-1 og 5-1 (FinKN 2018-869)

Saken gjaldt en yrkesskade som blant annet medførte knust kneskål, og spørsmålet var om selskapet pliktet å dekke forsikredes advokatutgifter allerede fra det tidspunktet skademeldingen ble sendt inn av advokat. Forsikrede mente dette fulgte av bransjepraksis og skadeserstatningsloven § 3-1. Nemnda bemerket først at dens saksbehandling er etterfølgende, og at klagen egentlig burde vært avvist fordi den var fremsatt før selskapet hadde fått anledning til å vurdere kravet om yrkesskadeerstatning. Nemnda uttalte videre at den ikke tar stilling til om selskapets praksis er i tråd med bransjepraksis for øvrig. Nemnda fant heller ikke grunnlag i skadeserstatningsloven § 3-1 for at selskapet var forpliktet til å dekke a konto-krav eller advokatutgifter under yrkesskadeforsikringen, og selskapet fikk medhold. Saken viser at krav om dekning av advokatutgifter bør fremmes etter at selskapet har hatt en reell mulighet til å behandle skadesaken, og at det ikke uten videre foreligger en generell plikt til å dekke slike utgifter fra et tidlig tidspunkt.