Plager i ankel – allerede ufør – inntektstap - yfl. § 12. (FinKN 2018-819)

Saken gjaldt en person som fikk en skade i ankelen på jobb som ringevikar for et busselskap. Personen mottok allerede 100 prosent uførepensjon fra et annet land på grunn av ME, men jobbet deltid som bussjåfør fordi dette var en av få jobber han kunne klare med sin tilstand. Han krevde erstatning for inntektstap som følge av ankelskaden. Selskapet avslo kravet og mente det ikke var sannsynliggjort at ulykken faktisk hadde medført noe inntektstap, gitt at han allerede var definert som fullt arbeidsufør i utgangspunktet. Nemnda tok ikke stilling til sakens materielle spørsmål, men kom til at saken ikke kunne behandles i nemnda uten at dette ville gå ut over nemndas effektivitet. Saken ble derfor avvist fra videre behandling. Dette innebærer at det ikke ble tatt noen avgjørelse om hvem som hadde rett i den underliggende tvisten. Saken viser at nemndsordningen har visse begrensninger når det gjelder kompliserte bevisspørsmål, særlig i saker som involverer flere lands regelverk og sammensatte helseforhold. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bringe saken videre til domstolene for en fullstendig vurdering.