Revisjon av oppgjør – bristende forutsetninger – avtl. § 36 – standardforskrift § 5-1. (FinKN 2018-689)

Saken gjaldt et krav om revisjon av en tidligere inngått oppgjørsavtale etter en klemskade i venstre hånd. Forsikrede og selskapet hadde i 2016 inngått en minnelig avtale om erstatning for påført og fremtidig inntektstap, uten at menerstatning var inkludert, fordi skaden på det tidspunktet var vurdert til 5 prosent varig medisinsk invaliditet. Senere fremsatte forsikrede krav om ytterligere erstatning, og hevdet at håndskaden i realiteten var vesentlig større enn det som var lagt til grunn i oppgjørsavtalen, og at dette ga grunnlag for å kreve menerstatning fordi invaliditetsgraden skulle vært over 15 prosent. Nemnda gikk gjennom journalnotatene som var fremlagt, men fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at skaden faktisk utgjorde minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet. Nemnda fant heller ikke at forsikrede hadde sannsynliggjort at vilkårene for å revidere en allerede inngått oppgjørsavtale, etter avtaleloven § 36 eller standardforskriften, var oppfylt. Selskapet fikk derfor medhold. Saken viser at det skal en del til for å få endret en oppgjørsavtale som allerede er inngått, og at den som krever revisjon selv må dokumentere og sannsynliggjøre at forutsetningene for avtalen var vesentlig endret eller feil.