Lege – keisersnitt – arbeidsulykke – yfl. § 11 (1) bokstav a. (FinKN 2018-515)

Saken gjaldt en lege som under assistanse ved et keisersnitt fikk en vridning i venstre skulder. Legen anførte at hendelsen utgjorde en arbeidsulykke fordi keisersnittet kunne ha gått alvorlig galt, og at operasjonsbordet dessuten var feilvinklet. Spørsmålet for nemnda var todelt: om det i det hele tatt hadde skjedd en arbeidsulykke i forsikringsrettslig forstand, og dersom det var tilfellet, om det var årsakssammenheng mellom denne hendelsen og skulderskaden. Nemnda vurderte hendelsen både etter det markerte ulykkesbegrepet, som krever en klart avgrenset, ytre, plutselig hendelse, og det avdempede ulykkesbegrepet, som stiller noe mindre strenge krav. Etter en konkret vurdering kom nemnda til at ingen av disse ulykkesbegrepene var oppfylt i denne saken. En vridning som skjer under normal arbeidsutførelse, selv i en potensielt stressende situasjon som et keisersnitt, ble ikke ansett som en ulykke i forsikringsmessig forstand. Selskapet fikk derfor medhold i at det ikke foreligger rett til yrkesskadedekning. Saken viser at det ikke er tilstrekkelig at en arbeidssituasjon oppleves som anstrengende eller potensielt risikofylt for at en skade skal klassifiseres som en arbeidsulykke. Det kreves en konkret, plutselig og ytre hendelse som årsak til skaden, og gradvise belastninger eller vridninger under vanlig arbeid faller normalt utenfor.