Kneskade – hopp eller fall – arbeidsulykke - yfl. § 11 (1) bokstav a. (FinKN 2018-473)

Saken gjaldt en arbeidstaker offshore som opplyste at han fikk en kneskade da han hoppet 70 til 80 centimeter ned på en stålplatting. Senere endret han sin fremstilling og opplyste at han i stedet hadde falt. Spørsmålet for nemnda var om hendelsen kunne anses som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, og hvilken av de to versjonene av hendelsesforløpet som skulle legges til grunn. Nemnda uttalte at tidsnær dokumentasjon, det vil si opplysninger gitt kort tid etter hendelsen, må tillegges størst vekt fremfor senere endrede forklaringer. På dette grunnlaget la nemnda til grunn at skaden skyldtes et hopp, ikke et fall. Et hopp ned fra en slik høyde ble ikke ansett å utgjøre en arbeidsulykke i lovens forstand, og forsikrede hadde derfor ikke sannsynliggjort at vilkårene for yrkesskadedekning var oppfylt. Selskapet fikk medhold. Saken viser hvor stor betydning det har at man gir en korrekt og fullstendig beskrivelse av en skadehendelse så tidlig som mulig, siden senere endringer i forklaringen kan svekke troverdigheten og dermed muligheten for å få medhold i en forsikringssak.