Tolv festeres tvist om festeavgift: spørsmål om én eller flere rettshjelpssaker

Saken gjaldt tolv festere som hver hadde egen festekontrakt med samme bortfester av hyttetomter. Bortfester ønsket å oppregulere festeavgiften basert på tomteverdi, noe festerne bestred med ulike argumenter avhengig av kontrakt og tidligere praksis. Siden festerne hadde rettshjelpsforsikring, ble det et spørsmål om hvor mange separate tvister de tolv sakene egentlig utgjorde, ettersom dette har betydning for hvor mye rettshjelpsdekning som er tilgjengelig og hvordan egenandel og sum beregnes. Nemnda vurderte grunnlaget i hver sak og kom til at forholdet samlet utgjorde fire tvister, ikke tolv eller én. Dette skyldtes at flere festere hadde likt rettslig grunnlag for sine innsigelser, slik at disse kunne grupperes sammen, mens andre grupper bygget på andre og selvstendige argumenter. For vanlige forsikringskunder illustrerer saken at når flere personer har krav mot samme motpart, kan spørsmålet om hvor mange forsikringstilfeller det er tale om avhenge av det rettslige grunnlaget for kravet, ikke bare av at det er flere parter eller kontrakter involvert. Dette har direkte betydning for hvor mye rettshjelp den enkelte kan få dekket, og det kan være avgjørende å kartlegge hvilket grunnlag den enkelte sak bygger på før man fremmer krav om dekning.