Dekningstilsagn for én eller to tvister – tolkning av begrepet "den forsikrede eiendom" (FinKN 2018-096)

Saksforhold

Sikrede kjøpte over en periode to fritidseiendommer på to forskjellige øyer utenfor en sørlandsby. Den ene eiendommen besto av tre parseller, hvor av kun én bebygget. Alle tre hadde ulikt gårds- og bruksnummer, og det var kun gårds- og bruksnummeret for den bebygde parsellen som sto i forsikringsbeviset. For begge eiendommene oppsto det tvister. Selskapet erkjente først ansvar for tvist mot nabo på den ene øya. Det ble etterhvert også erkjent ansvar for tvist mot nabo på den andre øya, men med henvisning til det første dekningstilsagnet. Selskapet begrenset imidlertid utbetalingen til én forsikringssum for begge tvistene og mente at det var det det hadde gitt dekningstilsagn i forhold til den andre gangen. Den aktuelle parsellen den siste tvisten gjaldt var heller ikke forsikret da den ikke var bebygget, slik at sikrede uansett ikke ville ha krav på noen utbetaling over den bebygde parsellens retthjelpsdekning. Sikrede mente at selskapets dekningstilsagn måtte tolkes slik at det ble utløst to forsikringssummer. Uansett måtte de tre parsellene anses å være én eiendom i vilkårenes forstand, slik at en tvist som omhandlet den ubebygde parsellen også var dekningsmessig under rettshjelpsdekningen for den bebygde parsell. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde gitt dekningstilsagn for mer enn én tvist.