Fall på langrennsski i nedoverbakke – risikobetraktninger - ulykkesbegrepet. (FinKN 2017-695)

Saken gjaldt en person som skadet hånden etter å ha falt i en nedoverbakke på langrennsski. Spørsmålet var om denne hendelsen kunne regnes som en ulykkesskade etter forsikringsvilkårene, slik at skaden var dekket av ulykkesforsikringen. Sekretariatet, som avgjorde saken i medhold av delegert myndighet, la til grunn en etablert forståelse av ulykkesbegrepet, nemlig at en skade som følge av et fall i utgangspunktet skal anses som en ulykkesskade uten at det er nødvendig å påvise noen særskilt ytre årsak til at fallet skjedde. Nemnda var enig i denne vurderingen, og forsikrede fikk medhold. Saken er et eksempel på hvordan nemnda tolker det såkalte ulykkesbegrepet i forsikringsvilkår på en måte som er gunstig for forsikringstaker ved fall under fysisk aktivitet. For forbrukere som har ulykkesforsikring, viser saken at man normalt ikke behøver å bevise en spesifikk yttre årsak, som is, stein eller lignende, for at et fall skal regnes som en ulykke. Det er selve fallet og den skaden det medfører som er det sentrale, ikke hvorfor personen falt.