Gjenopptak– årsakssammenheng mellom skade og økt ervervsuførhet?– skl. § 3-8 – avtl. § 36. (FinKN 2017-654)

Saken gjaldt en person som ble skadet i en trafikkulykke i 2001. I 2009 ble det innhentet spesialisterklæringer som lå til grunn for en avtale om erstatningsoppgjør. Senere økte skadelidtes uføregrad fra 50 til 100 prosent, og hun krevde at oppgjøret skulle gjenopptas fordi forholdene hadde endret seg. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var om det var sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom den opprinnelige ulykken og den senere økningen i ervervsuførhet. Både sekretariatet, som avgjorde saken med delegert myndighet, og nemnda kom til at en slik årsakssammenheng ikke var tilstrekkelig dokumentert. Dette betydde at selskapet ikke var forpliktet til å gjenoppta oppgjøret eller betale ytterligere erstatning. Avgjørelsen illustrerer at det ikke er tilstrekkelig at en skadelidt får forverret helse eller økt uføregrad etter et oppgjør er inngått. For å kreve nytt oppgjør må det foreligge god dokumentasjon som viser at forverringen faktisk skyldes den opprinnelige skadehendelsen, og ikke andre forhold som har inntruffet i mellomtiden. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å sikre medisinsk dokumentasjon som tydelig knytter senere helseendringer til den opprinnelige ulykken, dersom man senere vil kreve et oppgjør gjenopptatt.