Ulykkesbegrepet – skytetrening – kneskade grunnet refleksbevegelse. (FinKN 2017-632)

Saken gjaldt en kvinne som skadet kneet under skytetrening da hun skulle reise seg opp og en kollega uventet lå nær henne. Hun gjorde da en refleksbevegelse med benet for å unngå å miste balansen, noe som førte til kneskaden. Spørsmålet nemnda skulle avgjøre var om denne hendelsen kunne regnes som en ulykke etter forsikringsvilkårene, noe som er en forutsetning for å få utbetaling fra en ulykkesforsikring. Nemnda kom til at skaden skyldtes en egen, forkjær kroppsbevegelse, ikke en plutselig fysisk ytre begivenhet som vilkårene for ulykkesforsikring krever. Etter fast nemndspraksis regnes ikke slike egne bevegelser, selv om de er reflekser utløst av en ytre situasjon, som en ulykkesskade i forsikringsrettslig forstand. Selskapet ble derfor gitt medhold, og forsikrede fikk ikke dekning for skaden.

For vanlige forsikringskunder illustrerer saken et viktig skille i ulykkesforsikring: det er ikke nok at en skade skjer i en situasjon som oppleves ulykkesaktig, som skytetrening. Det avgjørende er om skaden er forårsaket av en ytre begivenhet som direkte påfører kroppen skade, eller om den er et resultat av kroppens egen bevegelse, selv om bevegelsen er en refleks. Skader som oppstår ved at man selv vrir eller belaster kroppen feil, faller ofte utenfor ulykkesdekningen, selv når den utløsende situasjonen er uventet eller skremmende.