Plager i arm/hånd – årsakssammenheng – fastsettelse av vmi – utvidet dekning. (FinKN 2017-628)

Saken gjaldt en forsikret som kuttet seg i håndflaten under arbeid. Selskapet utbetalte menerstatning basert på en spesialistvurdering som fastsatte medisinsk invaliditet til 1 prosent. Forsikrede var uenig og mente skaden hadde medført en betydelig høyere invaliditetsgrad, samt at hun var 100 prosent ervervsufør som følge av skaden. Sekretariatet, som behandlet saken etter delegert myndighet, kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at det var årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og smerteplagene utover den fastsatte invaliditetsgraden på 1 prosent. Sekretariatet la også til grunn at selskapet ikke hadde plikt til å utrede saken videre utover den spesialistvurderingen som allerede var innhentet. Nemnda hadde ingen merknader til denne konklusjonen, og selskapet ble gitt medhold.

Saken viser at det er den forsikrede som må sannsynliggjøre sammenhengen mellom en arbeidsskade og omfanget av senere plager, dersom man mener den medisinske invaliditeten er høyere enn det som er fastsatt av en spesialist. Når selskapet har innhentet en faglig vurdering som konkluderer med en bestemt invaliditetsgrad, har selskapet i utgangspunktet ikke plikt til å utrede saken ytterligere uten nye holdepunkter. For forsikringstakere er lærdommen at dersom man er uenig i en spesialistvurdering, bør man fremskaffe egen medisinsk dokumentasjon som konkret underbygger at plagene er mer omfattende enn det opprinnelige vurderingen viser.