Løsemiddelskade — tap i fremtidig erverv — varig nedsatt arbeidsevne, jf. yfl. § 12. (FinKN 2017-602)

Saken gjaldt en forsikret som var blitt løsemiddelskadet på jobb og fikk diagnosen toksisk encefalopati. Han hadde flere andre sykdommer og plager, og selskapets rådgivende lege mente han var dobbeltufør av andre årsaker. Spørsmålet nemnda måtte avgjøre var om løsemiddelskaden hadde medført en varig nedsatt arbeidsevne, og om skaden var så uvesentlig i det samlede sykdomsbildet at det ikke var naturlig å knytte ansvar til den. Selv om løsemiddelskaden i utgangspunktet var registrert som en bi-diagnose, kom nemnda til at forsikrede hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom skaden og deler av den nedsatte arbeidsevnen. Nemnda fant også at yrkessykdommen ikke var så uvesentlig i det sammensatte bildet at ansvar ikke kunne knyttes til den, og forsikrede fikk medhold. Saken viser at en yrkessykdom kan gi rett til erstatning selv om personen har flere andre helseplager samtidig, så lenge yrkessykdommen har hatt en reell betydning for den nedsatte arbeidsevnen. Det er ikke nødvendig at yrkessykdommen er hovedårsaken, men den må ha en ikke uvesentlig betydning.