Yrkesskade — utvidet dekning for vmi under 15 % — renteberegning — fal. § 18-4. (FinKN 2017-570)

Saken handlet om en tilleggsdekning ved yrkesskade, hvor det var uenighet om hvilket grunnbeløp fra folketrygden som skulle brukes ved erstatningsberegningen. Selskapet hadde lagt til grunn grunnbeløpet på skadetidspunktet og beregnet renter fra to måneder etter meldetidspunktet. Spørsmålet var om det i stedet skulle brukes grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet, og hvilke rentebestemmelser som gjaldt for denne typen tilleggsdekning.

Nemnda tok utgangspunkt i ordlyden i vilkårene og kom til at det var grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet som skulle anvendes. Videre la nemnda til grunn at rentebestemmelsene i forsikringsavtaleloven kom til anvendelse siden det var tale om en tilleggsdekning. Nemnda erkjente at dette kunne føre til en viss overkompensasjon for den forsikrede, men mente dette var en konsekvens av hvordan vilkårene for denne spesifikke dekningen var utformet, og ikke noe som kunne gå ut over forsikredes rettigheter. Forsikrede fikk derfor medhold.

Saken viser at utformingen av vilkår for tilleggsdekninger kan gi andre og til tider mer fordelaktige resultater enn det som følger av standarddekninger, og at slike formuleringer må tas på ordet selv om utfallet kan virke gunstig for den forsikrede.