Arbeidsulykke – fotballspill – endret forklaring? - yfl. § 11 (1) bokstav a, jf. strl. § 13-3. (FinKN 2017-449)

Saken gjaldt en kroppsøvingslærer som fikk en alvorlig kneskade under fotballspill og krevde dette dekket som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. I den første forklaringen om hendelsen fortalte forsikrede kun om en vriding i kneet under spillet. Senere, i forbindelse med forsikringskravet, ble det i tillegg opplyst at han ble dyttet av en motspiller, noe som kunne styrke argumentet for at det var en ulykkeshendelse og ikke bare en belastningsskade. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene, altså det som ble sagt nærmest i tid til hendelsen selv, og fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at det forelå en ulykkesskade i lovens forstand. Selskapet fikk derfor medhold i at kravet ikke kunne godkjennes som yrkesskade.

Saken er et godt eksempel på hvor viktig det er at den første forklaringen etter en skadehendelse er så fullstendig og korrekt som mulig. Endringer eller tillegg i forklaringen som kommer til på et senere tidspunkt, særlig hvis de styrker et forsikringskrav, vil ofte bli sett med skepsis av nemnda og selskapene. Tidsnære opplysninger tillegges generelt stor bevisverdi fordi de antas å være mer presise og mindre påvirket av etterpåklokskap eller økonomiske interesser. For arbeidstakere er lærdommen at man bør beskrive hendelsesforløpet så detaljert og korrekt som mulig så tidlig som mulig etter en skade.