Bortfall av etterlattes erstatning som følge av selvmord? – identifikasjon - Bal. § 7 (1). (FinKN 2017-315)

Saken gjaldt spørsmål om etterlattes rett til erstatning bortfalt som følge av at et dødsfall skyldtes selvmord, vurdert etter bilansvarsloven. Skadelidte ble funnet omkommet i en elv, sittende i sin bil etter en utforkjøring. Vedkommende var påvirket av alkohol på ulykkestidspunktet, og det forelå opplysninger om en vanskelig livssituasjon samt et tidligere selvmordsforsøk. Etter en konkret og samlet vurdering av disse omstendighetene kom nemnda til at det var sannsynlighetsovervekt for at det forelå selvmord, og ikke en ulykke som følge av bilkjøring. Nemnda la videre til grunn at ved dødsfall som skyldes selvmord, skal det etter bilansvarsloven skje identifikasjon, det vil si at skadevolderens eget forhold tilregnes ved vurderingen av erstatningskravet. Dette innebar at erstatningen falt bort, og selskapet ble gitt medhold. Saken må ses i sammenheng med en parallell sak samme dag som gjaldt samme hendelse, men etter forsikringsavtaleloven. Den viser at identifikasjonsregelen i bilansvarsloven kan få stor betydning når dødsfall i trafikken vurderes å være selvmord, og at etterlatte i slike tilfeller kan tape retten til erstatning selv om dødsfallet fremstår som en trafikkulykke.