Bløtdelsskader – brosymptomer – årsakssammenheng – spesialisterklæring. (FinKN 2017-263)

Saken handlet om hvorvidt en forsikret hadde sannsynliggjort at nakke-, hode- og skuldersmerter, samt øresus og hørselstap, skyldtes en trailervelt han hadde vært involvert i. For å få utbetalt forsikring må det normalt godtgjøres en årsakssammenheng mellom en ulykkeshendelse og de plagene man senere opplever. I denne saken la nemnda vekt på at de fremlagte spesialisterklæringene ikke oppfylte de kravene til årsaksvurdering som følger av rettspraksis på området. Blant annet var det ikke dokumentert såkalte brosymptomer, det vil si sammenhengende symptomer fra skadetidspunktet og frem til dagens plager. Erklæringene sa heller ikke noe om hvordan dagens plager skulle vurderes i lys av den anerkjente skadebiologiske forklaringsmodellen som brukes ved slike vurderinger. Fordi den medisinske dokumentasjonen ikke var god nok til å underbygge en sannsynlig sammenheng, fikk selskapet medhold i at det ikke foreligger dekningsplikt. Lærdommen for forbrukere er at det ofte er avgjørende å sikre god og sammenhengende medisinsk dokumentasjon fra skadetidspunktet og frem til i dag, og at legeerklæringer bør ta stilling til de spesifikke kravene som stilles til årsaksvurdering i slike saker, ikke bare beskrive symptomene generelt.