Tilbakebetaling av premie betalt på eksmannens forsikringer – condictio indebiti – culpa. (FinKN 2017-179)
- Selskap
- Gjensidige
- Stikkord
- premiebetaling · autogiro · condictio indebiti · tilbakebetaling · skilsmisse
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en kvinne som etter skilsmissen i 2010 oppdaget i 2016 at autogirotrekket fra hennes konto fortsatt gikk til å betale premie på eksmannens livsforsikring, i tillegg til hennes egen. Avtalen om autogiro var opprinnelig satt opp mens de var gift og forsikringene lå under hans kundeforhold. Hun krevde tilbakebetalt premien som var trukket for hans forsikring i årene etter skilsmissen, blant annet med henvisning til den ulovfestede læren om condictio indebiti, som gjelder tilbakebetaling av penger betalt uten rettslig grunn. Nemnda la til grunn at avtalen om autogirotrekk var inngått mellom forsikrede og banken, ikke mellom henne og forsikringsselskapet. Selskapet var derfor ikke part i denne avtalen og kunne ikke lastes for at trekket ikke ble endret etter skilsmissen. Nemnda fant heller ikke grunnlag for å anvende condictio indebiti mot selskapet. Klagen ble ikke tatt til følge. Saken viser viktigheten av å endre eller avslutte autogiroavtaler i banken ved endringer i livssituasjonen, og at forsikringsselskapet ikke nødvendigvis er rette part å rette et krav mot når feilen skyldtes en betalingsavtale med banken.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede og ektefellen hadde avtale om autogirotrekk for begges livsforsikringer tegnet under hans kundeforhold i selskapet. Innbetalingene ble etter avtale trukket fra hennes konto. Forsikredes forsikring ble etter skilsmissen i 2010 videreført i en ny, egen polise. Forsikrede oppdaget i 2016 at autogirotrekket for eksmannens forsikring fortsatt besto og fremmet krav om tilbakebetaling av premie betalt på eksmannens forsikring. Nemnda bemerket at avtalen om autogiro var mellom forsikrede og banken og at selskapet ikke var part i denne avtalen. Nemnda konkluderte med at selskapet ikke var å bebreide for at autogiroavtalen ikke ble endret og at det heller ikke var grunnlag for å benytte læren om condictio indebiti.
Kilde
Flere saker om samme tema
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Sykeforsikring – karensklausul – symptomer – tarmkreft fal. § 13-5.
Saken gjaldt en forsikring for kritisk sykdom med en karensklausul på én måned fra tegning.
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kreft – faktisk kunnskap – meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en mann som fikk påvist prostatakreft og krevde utbetaling under en forsikring for kritisk sykdom.
- LivsforsikringMedhold til forbruker
Kollektiv livsforsikring– ektefeller – separasjon – fortsettelsesforsikring fal. §§ 1-5, 12-4, 19-4, 19-6 og 19-7.
Saken gjaldt et ektepar som i 2004 tegnet hver sin kollektive livsforsikring gjennom et forbund der bare den ene var medlem.
- LivsforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Dødsfallerstatning – ektefelle - begunstigelse – fal. §§ 15-1, 15-2 og 19-2 – vedtekter pkt. 4.1 bokstav d - avvist.
Saken gjaldt en gruppelivsforsikring hvor forsikrede døde etter kort tid å ha meldt fra om et ønske om at hans barn skulle være eneste mottaker av …
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Gruppelivsforsikring – innmelding – karensklausul – ufør innen 2 år fal. § 19-10.
Saken gjaldt en gruppelivsforsikring tegnet gjennom arbeidsgiver i juni 2022.
Swiss Life (Luxembourg) S.A.