Nektet rettshjelp etter kryptosvindel for 540 000 kroner

En kvinne ble over en periode på nesten to måneder forledet til å overføre til sammen 540 200 kroner fra sin bank til en annen bank, i det hun trodde var en investering i kryptovaluta. Pengene endte hos svindlere. Da hun klagde til bankene og krevde at de skulle dekke tapet, fikk hun avslag.

Hun søkte deretter om rettshjelpdekning under sin forsikring for å kunne føre en tvist mot bankene. Fremtind Forsikring avslo søknaden med henvisning til et unntak i vilkårene for tvister som har sammenheng med sikredes erverv, det vil si virksomhet med formål om å tjene penger. Selskapet mente at investeringene måtte anses som erverv, blant annet fordi de innebar høy risiko, delvis var lånefinansiert, gjaldt et betydelig beløp og besto av flere plasseringer over tid.

Kvinnen mente unntaket ikke kunne brukes mot en privatperson som forsøkte å få avkastning på oppsparte midler, og at hun aldri hadde drevet noen form for profesjonell investeringsvirksomhet. Hun viste også til at uklarheter i forsikringsvilkårene skal tolkes i forbrukerens favør.

Finansklagenemndas flertall ga likevel selskapet medhold. Nemnda la vekt på risikoen ved plasseringene, at de delvis var lånefinansiert, beløpets størrelse og at det var gjort flere plasseringer over en kort periode. Samlet sett tilsa dette at investeringene måtte regnes som erverv i vilkårenes forstand, selv om de i etterkant viste seg å være bedrageri.

Avgjørelsen viser at rettshjelpforsikring har klare grenser når det gjelder økonomisk risikofylt aktivitet. Forbrukere som gjør gjentatte, betydelige og lånefinansierte plasseringer kan risikere at dette vurderes som erverv, selv om formålet var privat sparing.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.