Boligeier tapte skadeverkssak mot Fremtind fordi klagen kom for sent

En boligeier krevde erstatning fra Fremtind Forsikring etter at det ble oppdaget skader i en bolig som hadde vært utleid. Sikrede mente skadene utgjorde dekningsmessig skadeverk, men Fremtind avslo kravet med henvisning til en takstrapport som konkluderte med at mye av det som ble meldt inn, i realiteten var riper og slitasje, noe som ikke dekkes av forsikringen.

Etter avslaget gikk boligeieren videre med saken mot leietakeren, først til Husleietvistutvalget og deretter til tingretten. I begge instanser fikk sikrede medhold og ble tilkjent erstatning fra leietakeren, men pengene kom aldri fordi leietakeren ikke gjorde opp for seg. Det var først etter at denne prosessen var avsluttet at boligeieren klagde forsikringsselskapets avslag inn for Finansklagenemnda.

I nemnda ble imidlertid ikke selve skadeomfanget det avgjørende spørsmålet. Fremtind pekte på at det hadde gått mer enn tre år fra selskapet avslo kravet til saken ble brakt inn for nemnda, og anførte at kravet uansett var tapt som følge av fristoversittelse.

Finansklagenemnda var enig med selskapet. Etter forsikringsavtaleloven § 8-5 andre ledd gjelder det en frist for å bringe en sak videre til klageorgan etter at et forsikringsselskap har avvist et krav, og nemnda konstaterte at denne fristen var oversittet i dette tilfellet. Dermed tok nemnda ikke stilling til om skadene faktisk var dekningsmessige eller ikke.

Saken illustrerer at det kan få store konsekvenser å vente med å klage på et avslag til andre rettslige prosesser er ferdigbehandlet. Selv om det kan virke naturlig å avklare forholdet til en leietaker først, risikerer forbrukere å miste retten til å få forsikringssaken sin behandlet dersom klagefristen overfor selskapet løper ut i mellomtiden.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.