Overforsikring

Hva det betyr i praksis

Overforsikring oppstår når forsikringssummen, altså det beløpet som er avtalt som øvre ramme for erstatning, er satt høyere enn den faktiske verdien av det som er forsikret. Dette kan gjelde en bygning, et driftstap, en gjenstand eller en økonomisk interesse i en tvist. Det sentrale poenget er at forsikring skal dekke et faktisk tap, ikke gi grunnlag for en fortjeneste. Selv om forsikringssummen i avtalen er høy, har forsikringstaker normalt ikke krav på mer enn det reelle tapet som er lidt. Konsekvensen er ofte at man har betalt mer i premie enn nødvendig, uten at det gir noen fordel ved et eventuelt oppgjør.

Prinsippet bygger på at forsikring skal være et vern mot tap, ikke en kilde til berikelse. Dette gjenspeiles i hvordan nemnda vurderer saker der det er uenighet om hva som er riktig erstatningsgrunnlag, selv om sakene ikke alltid bruker ordet «overforsikring» direkte.

Slik vurderer nemnda

I sakene som er gjennomgått, går det igjen at nemnda legger avgjørende vekt på hva som faktisk er avtalt, dokumentert og reelt tapt, fremfor hva en part subjektivt mener forsikringssummen eller erstatningen burde være. I saken om rettshjelpdekning (FinKN 2023-594) kom nemnda til at den økonomiske interessen i tvisten skulle beregnes ut fra den reelle differansen mellom partenes krav, ikke ut fra det totale kravet i saken. Dette illustrerer at erstatning og dekning skal følge det faktiske tapet eller den faktiske interessen, selv om et høyere beløp kunne vært lagt til grunn dersom man så på saken isolert.

Tilsvarende viser saken om driftstap i lammebesetning (FinKN 2026-976) at det er forsikringsbeviset og vilkårene, ikke standardiserte eller antatte satser, som avgjør hva som er riktig erstatningsgrunnlag. Her fikk forsikringstaker riktignok medhold i et høyere beløp enn selskapet opprinnelig la til grunn, men poenget er det samme: erstatningen skal svare til det som faktisk følger av avtalen og det reelle tapet, verken mer eller mindre.

Fellesnevneren i nemndas praksis er at verken forsikringsselskap eller forsikringstaker kan bruke en høy nominell sum, et ensidig anslag eller en antatt verdi som grunnlag for oppgjør. Det er det dokumenterte og faktiske forholdet som er styrende. Dette er selve kjernen i hvorfor overforsikring ikke gir rett til høyere erstatning enn det reelle tapet, selv om forsikringssummen formelt er høyere.

Dette bør du passe på

Dersom du er usikker på om forsikringssummen din står i rimelig forhold til den faktiske verdien av det som er forsikret, bør du sjekke dette med selskapet. En for høy forsikringssum gir normalt ikke bedre dekning, bare unødvendig høy premie. Det er også verdt å være oppmerksom på at erstatningsoppgjør i praksis knyttes tett til det som faktisk kan dokumenteres, enten det gjelder verdien av en gjenstand, omfanget av et tap eller den økonomiske interessen i en tvist. Sørg derfor for å ha oppdatert dokumentasjon på verdier og forhold som ligger til grunn for forsikringen, slik at eventuelle oppgjør blir mest mulig korrekte.