Synkeskade – dekningsomfang – fal. 1C-8. (FinKN 2026-568)

Saken gjaldt en båt som sank i fortøyningene etter vinterlagring. Forsikringsselskapet avslo erstatning fordi undersøkelser viste at skaden skyldtes utettheter ved akterspeilet forårsaket av råte og frost, noe som hadde utviklet seg over tid. Sikrede mente synkingen skjedde plutselig og at det ikke var bevist at råte var årsaken. Han anførte også at dersom skaden ikke var dekket, hadde selskapet uansett brutt opplysningsplikten sin ved tegning av forsikringen. Nemnda la avgjørende vekt på takstmannens dokumentasjon av at skadene hadde utviklet seg gradvis som følge av råte, og fant at slike skader falt utenfor dekningen. Nemnda vurderte også om unntakene for råte og gradvis oppståtte skader kunne anses som en vesentlig begrensning i forsikringsdekningen som selskapet skulle ha informert særskilt om, men kom til at dette ikke var tilfelle. Selskapet fikk dermed medhold i at det ikke forelå brudd på opplysningsplikten. Saken illustrerer at forsikringsselskaper kan unnta skader som skyldes gradvis forringelse som råte, og at slike vanlige unntak normalt ikke regnes som overraskende eller vesentlige begrensninger som krever særskilt informasjon. For båteiere er lærdommen at regelmessig vedlikehold og kontroll av skroget er viktig, siden skader som utvikler seg over tid ofte faller utenfor forsikringsdekningen.