Sammenstøt mellom båt og vannscooter – gyldig ansvarsforsikring – skjult handlingsklausul- ansvarsgrunnlag – brudd på sf. – fal. § 3-1.

Saksforhold

Klager var passasjer på en vannscooter og ble skadet i et sammenstøt med en båt i 2018. Båten hadde 15 hk og var ikke registrert. Sikrede, som var fører av båten, var under 16 år og hadde ikke båtførerbevis. Sikrede var opptatt med telefonen da sammenstøtet inntraff. Verken båten eller vannscooteren hadde påsatte lanterner/lys. Vannscooteren holdt en hastighet på 21,6 knop rett før ulykken. Føreren av vannscooteren var under 18 år og hadde en lav promille. Klager rettet krav om erstatning under båtens ansvarsforsikring. Foretaket avslo ansvar, under henvisning til at båten ikke var omfattet av forsikringen som følge av at den hadde en motoreffekt på 10 hk uten at båten var registrert. Videre anførte foretaket at føreren av vannscooteren hadde opptrådt grovt uaktsomt, og at det var hans handlinger som var den vesentlige årsaken til ulykken. Klagers erstatning måtte uansett reduseres grunnet hans medvirkning, og foretaket anførte dessuten at erstatningen måtte avkortes grunnet sikredes brudd på sikkerhetsforskriftene. Klager anførte at sikrede hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og at dette var den vesentlige årsaken til ulykken, og at han derfor hadde krav under båtens ansvarsforsikring. Det var uansett ikke grunnlag for å avkorte erstatningen grunnet skadelidtes medvirkning, da klager hadde begrenset erfaring med sjøliv og ikke hadde akseptert den aktuelle risikoen. Klager anførte også at foretaket grunnet passivitet hadde mistet retten til å avkorte erstatningen grunnet brudd på sikkerhetsforskriftene, da dette først ble påberopt seks år etter ulykken. Nemnda kom til at foretaket ikke kunne påberope seg at båten ikke var omfattet av forsikringen som følge av manglende registrering da dette vilkårspunktet var i strid med reglene i fal. kap. 4. Nemnda kom til at sikrede hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, men fant at spørsmålet om klagers medvirkning måtte avvises av bevismessige hensyn. Nemnda kom videre til at foretaket ikke kunne påberope brudd på sikkerhetsforskriften da foretaket ikke hadde overholdt kravene i fal. § 3-1 annet ledd bokstav c. Nemda kom også til at klager hadde krav på ytterligere erstatning for advokatkostnader.