Erstatningsoppgjør etter kantring.

Saksforhold

Sikredes båt kantret, og foretaket bekreftet at skaden var dekket. Foretaket satte så en frist for å sende inn tilbud på reparasjon av båten. I e-posten skrev foretaket at det ikke ville vurdere tilbud som ble innsendt etter fristen. Det kom inn ett tilbud fra verft M innen fristen. Tilbudet var på kr 17 799 604. Videre kom det inn tilbud fra verft G et par dager etter at fristen hadde løpt ut. Tilbudet var på kr 16 462 337. I tilbudet fra verft G var det tatt forbehold om forhold som kunne gjøre reparasjonen dyrere og forhold som kunne medføre at reparasjon ble billigere enn tilbudet. Foretaket ønsket å utbetale erstatning i tråd med tilbudet fra verft G. Sikrede krevde så at båten skulle kondemneres. Det ble så sendt inn et tilbud på reparasjon fra verft F på kr 20 924 015. Deretter ble partene enige om å oppnevne en oppmann til å vurdere alle tilbudene og ta stilling til om båten var kondemnabel. Dersom båten ikke var kondemnabel, skulle oppmannen vurdere hvilket tilbud som skulle legges til grunn for erstatningsutmålingen. Oppmannen kom til at båten ikke var kondemnabel. Videre mente han at sikrede hadde krav på erstatning etter den øvre kostnadsrammen i tilbudet fra verft G. Han påpekte samtidig at han trodde at reparasjon kunne utføres billigere. Foretaket avviste å dekke den øvre kostnadsrammen i tilbudet fra verft G. Ifølge foretaket var oppmannens uttalelse ikke i samsvar med forsikringsvilkårene, hvor det fremgikk at foretaket var ansvarlig for det laveste korrigerte tilbudet som var tilstrekkelig til å utbedre båten til samme stand som før skaden. Det oppstod også uenighet om flere andre forhold i erstatningsoppgjøret. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.