Hundeforsikring – hvilken dekning ble tegnet? – fal. § 1B-1.

Saken gjaldt uenighet om hvilken dekning som ble tegnet da sikrede kjøpte hundeforsikring per telefon i forbindelse med flytting til Norge. Forsikringsbeviset som ble utstedt dagen etter samtalen viste basisdekning, men sikrede mente hun hadde bedt om standarddekning og ba om at dette skulle rettes med tilbakevirkende kraft fra tegningstidspunktet. Hun ble først klar over hvilken dekning hun faktisk hadde da hun besøkte veterinær flere måneder senere. Siden det ikke fantes lydopptak av telefonsamtalen ved tegning, var det ingen dokumentasjon på hva som faktisk ble avtalt. Nemnda kom til at det ikke var vist at sikrede hadde bedt om standarddekning, og at hun i tillegg hadde reklamert for sent dersom hun mente avtalen var feil. Det ble også lagt til grunn at foretaket hadde oppfylt sin informasjonsplikt ved tegningen. Saken viser hvor viktig det er å kontrollere forsikringsbeviset så snart det mottas, og å reagere raskt dersom innholdet ikke stemmer med det man tror man har avtalt muntlig. Uten skriftlig eller lydlig dokumentasjon av samtalen, blir det vanskelig å bevise hva som faktisk ble sagt, og risikoen for at avtalen legges til grunn slik den er formidlet skriftlig, øker betraktelig med tiden som går.