Veterinærutgifter til kastrering – ledd i dekningsmessig behandling – fal. § 2-1.

Saken gjaldt spørsmålet om veterinærutgifter til kastrering av en hund var dekket under dyreforsikringen. Hunden ble undersøkt hos veterinær og senere sterilisert. Ved ultralyd ble det oppdaget forandringer i livmoren og cyster i eggstokken, noe som ble ansett unormalt. Hunden hadde også hatt tilbakevendende urinveisinfeksjoner etter løpetid, og disse forholdene kunne samlet føre til forverring og utvikling av livmorbetennelse. Selskapet avslo dekning for kastreringen og mente at inngrepet var forebyggende, altså for å unngå fremtidig sykdom, og ikke behandling av en allerede oppstått, dekningsmessig tilstand. Sikrede mente derimot at de kliniske funnene viste at kastreringen var en del av behandlingen av en eksisterende betennelsestilstand, og anførte i tillegg at selskapet hadde brutt informasjonsplikten ved tegning av forsikringen. Nemnda kom til at kastreringen ikke kunne anses som ledd i en dekningsmessig behandling, og at utgiftene derfor ikke kunne kreves erstattet. Nemnda fant også at begrensningen i dekning for kastrering ikke utgjorde en vesentlig begrensning i forsikringen som selskapet plikter å opplyse særskilt om. Saken viser at forebyggende inngrep normalt faller utenfor dekningen med mindre det klart er en del av behandling av en påvist sykdomstilstand.