Veterinærutgifter til kastrering – ledd i dekningsmessig behandling?

Saken gjaldt en hund som ble kastrert etter mistanke om livmorbetennelse, en tilstand kjent som pyometra. Eieren krevde veterinærutgiftene dekket under dyreforsikringen. Selskapet dekket utgiftene til undersøkelsene som ble gjort i forkant, men avslo å dekke selve kastreringsinngrepet, med den begrunnelse at det ikke var dokumentert at kastrering var et ledd i behandlingen av en dekningsmessig sykdom slik vilkårene krevde. Spørsmålet for nemnda var hvordan formuleringen om at et inngrep måtte være et ledd i behandlingen av en sykdom skulle forstås. Nemnda la til grunn at denne formuleringen sikter til den behandlingsbeslutningen en veterinær tar på grunnlag av de symptomene dyret viste før behandlingen ble igangsatt, og ikke til en streng etterprøving av om diagnosen senere ble bekreftet fullt ut. Siden kastreringen var besluttet og gjennomført som ledd i behandlingen av symptomene som ga mistanke om pyometra, kom nemnda til at kostnadene var dekningsmessige. Eieren fikk dermed medhold. Saken viser at forsikringsselskaper ikke kan kreve at et inngrep i ettertid vurderes isolert fra den kliniske vurderingen veterinæren gjorde der og da. For dyreeiere er det nyttig å vite at behandling besluttet på grunnlag av symptomer normalt regnes som dekningsmessig, selv om endelig diagnose ikke er hundre prosent bekreftet i etterkant.