Bergelønn – fal. § 6-4, sjøloven § 446. (FinKN 2020-151)

Saken gjaldt spørsmålet om en person som hadde hjulpet en bekjent med å redde en synkende båt hadde krav på bergelønn fra båteierens forsikringsselskap. Bekjentens båt hadde kjørt på en jernstake i høy fart og tatt inn vann. Klageren fikk båten kjørt til en garasje med båtlift der den ble hevet, og krevde deretter bergelønn etter reglene i sjøloven. Selskapet mente ansvaret var begrenset til å dekke faktiske redningskostnader etter forsikringsavtaleloven, ikke bergelønn etter sjøloven. Nemnda kom til at klageren ikke var sikret under forsikringsavtalen som gjaldt båten, og at han derfor ikke kunne kreve bergelønn dekket av selskapet under denne forsikringen. Saken viser at det er et viktig skille mellom hvem som er part i en forsikringsavtale og hvem som eventuelt kan ha krav mot forsikringsselskapet for utført bistand. Den som utfører en redningsaksjon for andres eiendom, kan ikke uten videre gå direkte på skadevolders eller eierens forsikringsselskap med krav om bergelønn, med mindre man selv er sikret under avtalen. For forbrukere er lærdommen at krav om godtgjørelse for hjelp ved sjøulykker bør rettes mot båteieren selv, ikke automatisk mot forsikringsselskapet.