Campingvogn – dårlig vei – tilfeldig, plutselig, ytre påvirkning – iboende svakhet? (FinKN 2019-237)

Saken gjaldt spørsmålet om en skade på en campingvogn skyldtes en plutselig, ytre påvirkning eller en iboende svakhet ved vognen selv. Under kjøring på en vei i dårlig forfatning oppdaget sikrede at vognen beveget seg unormalt, og ved ankomst viste det seg at vognen hadde løsnet fra bunnen, samt at det var sprekker i gasskassen og frontvinduet. Selskapet avslo kravet og mente skaden i realiteten skyldtes en svakhet i vognens konstruksjon, og at humpene i veien i beste fall bare hadde vært en utløsende faktor, ikke den egentlige årsaken. Sikrede mente derimot at skaden klart var en følge av den dårlige veien og dermed dekningsmessig som en plutselig, ytre påvirkning. Nemnda vurderte bevisene og kom til at det var tilstrekkelig dokumentert at skaden skyldtes en plutselig ytre påvirkning fra den dårlige veien, og ga sikrede medhold. Saken illustrerer at grensen mellom dekningsmessig ytre påvirkning og en iboende svakhet kan være vanskelig å trekke, men at dersom en konkret, plutselig ytre hendelse som dårlig vei kan dokumenteres som årsak til skaden, kan dette gi rett til dekning selv om selskapet mener konstruksjonen i utgangspunktet var svak.