Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Kosmetiske inngrep faller ofte utenfor forsikringsdekningen

En kvinne betalte 90.000 kroner for en operasjon som endte med komplikasjoner og hasteinnleggelse, men fikk ikke dekket kostnadene av forsikringen. Saken illustrerer at reise- og personskadeforsikringer sjelden dekker komplikasjoner etter planlagte kosmetiske inngrep.

Publisert Oppdatert 2 min lesetid
Et tomt sykehusrom med seng, IV-stativ og medisinsk utstyr, i dagslys fra vindu.
Et tomt sykehusrom med seng, IV-stativ og medisinsk utstyr, i dagslys fra vindu.

Denne saken er skrevet med hjelp av kunstig intelligens basert på kilden som er oppgitt under. Sjekk alltid originalkilden.

En kvinne som betalte 90.000 kroner for en operasjon for å fjerne overflødig hud etter vekttap, endte med hasteinnleggelse og alvorlige komplikasjoner. Ifølge Nettavisen står hun nå i en prosess for å få dekket både det opprinnelige beløpet og utgifter til arrkorrigering, uten at forsikringen har dekket kostnadene.

Saken belyser en utbredt misforståelse blant nordmenn som benytter private helsetjenester, i Norge eller i utlandet. Standard reise- og personskadeforsikringer er utformet for å dekke uforutsette hendelser som sykdom eller ulykker, mens planlagte inngrep med en kosmetisk komponent normalt faller utenfor. Forsikringsselskapene anser slike operasjoner som valgfrie, og dermed en risiko den enkelte selv tar, selv om komplikasjonene som oppstår er uforutsette.

Det avgjørende skillet går mellom inngrep som regnes som medisinsk nødvendige, for eksempel fjerning av plagsom overflødig hud, og inngrep som er rent kosmetiske. Medisinsk nødvendige inngrep kan i noen tilfeller ha bedre forsikringsdekning, men dette må avklares konkret med forsikringsselskapet før operasjonen gjennomføres. Det er sjelden at en forsikring dekker feilbehandling fra en klinikk, ettersom dette regnes som et juridisk spørsmål mellom pasient og klinikk.

Nettavisen anbefaler å lese kontrakten med klinikken nøye, avklare forsikringsdekning skriftlig før inngrepet, og undersøke klinikkens og kirurgens bakgrunn grundig. Ved feilbehandling ved offentlige sykehus kan pasienter klage til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), mens krav mot private klinikker må rettes direkte mot klinikken og eventuelt følges opp juridisk.

For forsikringskunder som vurderer private medisinske eller kosmetiske inngrep, betyr dette at det er nødvendig å kontakte forsikringsselskapet på forhånd og få skriftlig bekreftelse på hva som faktisk dekkes dersom noe går galt.

Kilder

Les også