Krav på skikkelig rådgivning: behovsprøving og IPID-dokumentet

Hva sier reglene om rådgivning

Forsikringsdistribusjonsdirektivet, kjent som IDD, er gjennomført i norsk rett gjennom forsikringsformidlingsloven og tilhørende krav i forsikringsavtaleloven. Reglene stiller krav til alle som distribuerer forsikring, enten det er et forsikringsselskap direkte eller en forsikringsformidler. Kravene skal sikre at du som kunde får informasjon du kan forstå og stole på før du bestemmer deg.

Behovskartlegging før salg

Selgeren skal kartlegge dine krav og behov før noe salg finner sted. Dette betyr at rådgiveren skal stille spørsmål om din livssituasjon, eksisterende forsikringer og hva du egentlig ønsker å sikre deg mot. Produktet som til slutt anbefales skal samsvare med det behovet som er kartlagt. Får du anbefalt en forsikring uten at noen har spurt hva du faktisk trenger, er dette et brudd på reglene.

Produktinformasjonsdokumentet (IPID)

Ved kjøp av skadeforsikring har du rett til å få et standardisert produktinformasjonsdokument, ofte kalt IPID, før du kjøper. Dette er et kort og lettfattelig dokument som skal gi deg en rask oversikt over hva forsikringen dekker, hva den ikke dekker, og hvilke plikter du som forsikringstaker har. Formålet er at du skal kunne sammenligne produkter og forstå hovedtrekkene uten å måtte lese hele forsikringsvilkåret.

Redelighet og åpenhet om godtgjørelse

Informasjonen du får skal være redelig, klar og ikke villedende. Distributøren, det vil si den som selger eller formidler forsikringen, skal opptre ærlig og profesjonelt og ivareta dine interesser som kunde. Du har også rett til å bli opplyst om hva slags godtgjørelse selgeren mottar, for eksempel om det gis provisjon. Dette gjør det lettere å vurdere om et råd er gitt i din interesse eller om det kan være påvirket av økonomiske interesser hos selgeren.

Hvis noe går galt

Finanstilsynet fører tilsyn med at forsikringsselskaper og formidlere følger reglene om rådgivning og informasjon. Dersom du er i en konkret tvist med et forsikringsselskap om selve avtalen, for eksempel om hva som ble lovet ved kjøpet eller hvordan et skadetilfelle er behandlet, er det Finansklagenemnda som behandler slike saker.

Hva du bør gjøre

Ta vare på IPID-dokumentet og eventuell dokumentasjon fra behovskartleggingen når du kjøper forsikring. Dersom det senere blir tvist om hva som ble avtalt eller lovet, er disse dokumentene sentrale bevis for hva du fikk opplyst før kjøpet. Sjekk gjerne at du faktisk har mottatt IPID før du signerer, og spør konkret om hvordan rådgiveren avlønnes dersom dette ikke er opplyst. Hvis du opplever at rådgivningen ikke har tatt hensyn til dine behov, kan dette være relevant å ta opp direkte med selskapet, og eventuelt bringes videre til Finansklagenemnda dersom det oppstår en tvist om avtalen.