Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Flere forhold – feil ved taktekking – lekkasje og fukt i garasje – takstansvar? – 4 % av kjøpesummen – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2022-136Medhold til selskapet
Selskap
HDI Global Specialty
Tema
Eierskifteforsikring
Beløp i tvisten
7 000 000 kr
Lovhenvisninger
avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
Stikkord
taktekking · lekkasje · garasje · takstansvar · vesentlig mangel · dissens

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en enebolig fra 1932 som ble solgt som den er for 7 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst om ny taktekking og en garasje med utleieleilighet oppført noen år tidligere. Rundt ett år etter overtakelsen ble kjøper varslet av leietaker om at det rant vann fra himlingen i garasjen. Kjøper mente selger visste eller måtte ha visst om forholdet, og at takstmannen ikke hadde undersøkt konstruksjonen godt nok, slik at det uansett forelå en vesentlig mangel. Selskapet avslo kravet og anførte at verken selger eller takstmannen kjente eller burde kjenne til feilen, og at utbedringskostnadene ikke var store nok til å utgjøre en vesentlig mangel. Nemndas flertall var enig med selskapet i at det ikke forelå noen mangel, men det var dissens i nemnda. Saken viser at det ikke er tilstrekkelig for kjøper å påvise en byggfeil, det må også vurderes om selger eller takstmann kjente eller burde kjenne til forholdet, og om avviket er stort nok til å utgjøre en vesentlig mangel etter avhendingsloven.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

En enebolig i Lillehammer kommune oppført i 1932 ble solgt "som den er" for kr 7 mill. ved kjøpekontrakt datert 28.1.20. Ved salget ble det opplyst om ny taktekking fra 2007/08, og garasje med utleieleilighet fra 2009. Ett år etter overtakelsen ble kjøper kontaktet av leietaker som orienterte om at det rant vann fra himlingen. Kjøper anførte at selger kjente eller måtte kjenne til forholdet, og at takstmannen ikke hadde undersøkt konstruksjonen på en aktsom måte. I alle tilfeller hadde boligen en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte at hverken selger eller takstmannen kjente eller måtte kjenne til forholdene. Utbedringskostnadene var heller ikke tilstrekkelig store til å utgjøre en vesentlig mangel ved eiendommen. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Dissens.

Kilde

Flere saker om samme tema