Skjeve gulv – selgers kunnskap – avhl. §§ 3-7 og 4-12.

Saksforhold

En leilighet i Oslo fra 1980 ble solgt "som den er" for kr 4,57 mill., og overtatt av kjøper den 17.12.19. Ved salget var det i tilstandsrapporten bl.a. opplyst at "ingen unormale skjevheter" var observert utover det som kunne forventes i et bygg fra 1980. Selger svarte "nei" på spørsmål om kjennskap til skjeve gulv i egenerklæringsskjemaet. Kjøper har opplyst at de samme dag som overtakelsen fikk mistanke om gjennomgående skjevheter i leiligheten, da de oppdaget at et gjenstående skap var bygget opp med to klosser, en dør skrapet i gulvet da den ble åpnet/lukket, og at dørkarmen ut til terrassen var høyere på den ene siden. Kjøper gjorde selv en oppmåling av skjevhetene, som viste en gjennomgående helning fra yttervegger mot midten av leiligheten. I fagkyndig befaringsrapport ble det bl.a. konstatert at gulvene i stue og kjøkken henger ned mot midten av bygningen, med en helningsvinkel opp til 32 mm fra den ene siden av stuen til den andre, at det var tydelig synlige setninger og skjevheter i dekket, og det ble konstatert at setningene høyst sannsynlig var fra byggeår. Kjøper anførte at både selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger. Selskapet opplyste at det gjenstående skapet var et enkelt skap fra IKEA med justerbare bein, og at selger hadde lagt treflisen under forbeina på skapet kun av kosmetiske årsaker, men at det også sto støtt uten treflisen. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at selger ikke hadde hatt kjennskap til unormale skjevheter, og at skjevhetene hadde heller ingen bruksmessige konsekvenser. Nemnda kom til at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og ga kjøper medhold.