Kjellerstue/soverom ikke godkjent som varig oppholdsrom – avhl. § 3-8
- Selskap
- AmTrust
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- oppholdsrom · arealavvik · salgsprospekt · uriktige opplysninger · kjeller
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1975 ble solgt "som den er" for 5 675 000 kroner. I salgsprospektet ble en kjellerstue omtalt som noe man kunne bruke som soverom, og arealet var regnet med i boligens P-rom-areal. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at rommet ikke var godkjent som varig oppholdsrom hos kommunen. Kjøper mente dette utgjorde en uriktig opplysning om boligen og krevde erstatning. Selskapet avslo kravet og viste til forbehold i salgsdokumentasjonen om at det var den faktiske bruken av rommet på salgstidspunktet som var avgjørende for arealangivelsen, ikke den formelle godkjenningsstatusen. Nemnda ga selskapet medhold og kom til at det ikke forelå en mangel. Saken illustrerer at arealangivelser i salgsprospekter kan bygge på faktisk bruk av rom snarere enn formell godkjenning, og at slike forbehold kan ha betydning for om en opplysning anses som uriktig. Kjøpere bør derfor være oppmerksomme på forskjellen mellom hvordan et rom fremstår og brukes, og hvorvidt det er formelt godkjent som oppholdsrom av kommunen, spesielt ved kjeller- og loftsarealer.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Bergen oppført i 1975 ble solgt "som den er" for kr 5,675 mill., og overtatt av kjøper den 26.4.19. I salgsprospektet var det bl.a. opplyst om "en stor kjellerstue man kan bruke som soverom". I plantegningen i salgsprospektet var arealet omtalt som "TV-stue", og arealet var medregnet i boligens areal i P-rom. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at kjellerstuen ikke var godkjent som varig oppholdsrom hos kommunen. Kjøper anførte at det var gitt uriktige opplysninger ved salget. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til forbehold i salgsdokumentasjonen om at det var den faktiske bruken av rommet ved salget som var avgjørende for arealangivelsen. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Bad fra 2021 – manglende FDV, manglende rør-i-rør og avvik ved rømningsvei – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 3-2, 3-7, 4-12 og 4-14.
prisavslag · rør-i-rør · rømningsvei · fdv-dokumentasjon · mangel
Uriktig opplysning om kommunale avgifter – tvist om utmåling – avhl. § 4-12.
kommunale avgifter · uriktig opplysning · prisavslag · utmåling
Feil ved totalrenovert bad – synlige forhold? – (tidl.) avhl. §§ 2-4, 3-9 andre punktum, 3-10 og 4-12.
vesentlig mangel · bad · vannlekkasje · synlige forhold · vannsikring
Flere forhold – fagkyndig uenighet – avvisning.
arealavvik · brannskille · dampsperre · vinduer · fagkyndig uenighet
Feil ved mikrosementgulv – TG 2 – opplyst om «sprekke i mikrosement» – avhl. §§ 3-2 og 3-7.
mikrosementgulv · opplysningsplikt · sprekkdannelse · tilstandsrapport · synlig feil