Kjellerstue/soverom ikke godkjent som varig oppholdsrom – avhl. § 3-8 (FinKN 2021-1180)
- Selskap
- AmTrust
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- oppholdsrom · arealavvik · salgsprospekt · uriktige opplysninger · kjeller
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1975 ble solgt "som den er" for 5 675 000 kroner. I salgsprospektet ble en kjellerstue omtalt som noe man kunne bruke som soverom, og arealet var regnet med i boligens P-rom-areal. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at rommet ikke var godkjent som varig oppholdsrom hos kommunen. Kjøper mente dette utgjorde en uriktig opplysning om boligen og krevde erstatning. Selskapet avslo kravet og viste til forbehold i salgsdokumentasjonen om at det var den faktiske bruken av rommet på salgstidspunktet som var avgjørende for arealangivelsen, ikke den formelle godkjenningsstatusen. Nemnda ga selskapet medhold og kom til at det ikke forelå en mangel. Saken illustrerer at arealangivelser i salgsprospekter kan bygge på faktisk bruk av rom snarere enn formell godkjenning, og at slike forbehold kan ha betydning for om en opplysning anses som uriktig. Kjøpere bør derfor være oppmerksomme på forskjellen mellom hvordan et rom fremstår og brukes, og hvorvidt det er formelt godkjent som oppholdsrom av kommunen, spesielt ved kjeller- og loftsarealer.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Bergen oppført i 1975 ble solgt "som den er" for kr 5,675 mill., og overtatt av kjøper den 26.4.19. I salgsprospektet var det bl.a. opplyst om "en stor kjellerstue man kan bruke som soverom". I plantegningen i salgsprospektet var arealet omtalt som "TV-stue", og arealet var medregnet i boligens areal i P-rom. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at kjellerstuen ikke var godkjent som varig oppholdsrom hos kommunen. Kjøper anførte at det var gitt uriktige opplysninger ved salget. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til forbehold i salgsdokumentasjonen om at det var den faktiske bruken av rommet ved salget som var avgjørende for arealangivelsen. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.