Skjeggkre – selgers opplysningsplikt – utmåling – avhl. §§ 3-7 og 4-12.
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 2 975 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12
- Stikkord
- skjeggkre · opplysningsplikt · utmåling · egenerklæring · borettslag
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet i Bergen solgt "som den er" for kr 2 975 000. Selger hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til skjeggkre, men det kom frem at det i 2017 hadde vært tatt opp i borettslaget at det var oppdaget skjeggkre eller sølvkre i enkelte leiligheter, og at selger selv hadde sett småkryp på badet. Etter overtakelsen oppdaget kjøper en stor populasjon av skjeggkre som fagfolk mente hadde vært til stede i lengre tid. Kjøper fremla en verdivurdering som viste verditap som følge av dette. Kjøper mente selger hadde brutt opplysningsplikten og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, men nemnda kom til at selger, gjennom informasjonen fra borettslaget og egne observasjoner, hadde hatt kunnskap som burde vært opplyst til kjøper. Selger hadde dermed misligholdt opplysningsplikten etter avhendingsloven § 3-7, og kjøper fikk medhold. Saken illustrerer at også indirekte informasjon, som opplysninger fra et borettslag eller sameie, kan utgjøre kunnskap selgeren plikter å videreformidle. Selgere bør være bevisste på at også vage observasjoner kan utløse opplysningsplikt dersom de har sammenheng med et senere avdekket problem.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet fra 1956 i Bergen ble solgt "som den er" for kr 2,975 mill., og overtatt av kjøper den 23.10.18. Selger svarte "nei" på spørsmål i egenerklæringen om kjennskap til skjeggkre. I april 2019 reklamerte kjøper etter å ha oppdaget skjeggkre. Mycoteam påviste en "stor skjeggkrepopulasjon" som hadde vært tilstede i boligen i 0,5-1 år, og kjøper fremla en verdivurdering fra eiendomsmegler som anslo et verditap som en følge av skjeggkre. Selger forklarte at det i 2017 hadde blitt tatt opp i borettslaget "at det var komme sjeggkre eller sølvkre (litt usikker på om det var det eine eller det andre eller begge deler) i nokre av leilegheitene", og at selger ved noen anledninger hadde sett "småkryp" på badet. Kjøper anførte at selger hadde brutt sin opplysningsplikt, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at skjeggkreene ikke var tilstede i boligen ved overtakelsen, at selger ikke hadde kjennskap til skjeggkre, og at det ikke forelå en vesentlig mangel. Nemnda kom til at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og ga kjøper medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Bad fra 2021 – manglende FDV, manglende rør-i-rør og avvik ved rømningsvei – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 3-2, 3-7, 4-12 og 4-14.
prisavslag · rør-i-rør · rømningsvei · fdv-dokumentasjon · mangel
Uriktig opplysning om kommunale avgifter – tvist om utmåling – avhl. § 4-12.
kommunale avgifter · uriktig opplysning · prisavslag · utmåling
Feil ved totalrenovert bad – synlige forhold? – (tidl.) avhl. §§ 2-4, 3-9 andre punktum, 3-10 og 4-12.
vesentlig mangel · bad · vannlekkasje · synlige forhold · vannsikring
Flere forhold – fagkyndig uenighet – avvisning.
arealavvik · brannskille · dampsperre · vinduer · fagkyndig uenighet
Feil ved mikrosementgulv – TG 2 – opplyst om «sprekke i mikrosement» – avhl. §§ 3-2 og 3-7.
mikrosementgulv · opplysningsplikt · sprekkdannelse · tilstandsrapport · synlig feil