Vannskade – uenighet om skadeomfang, husleietap og forsinkelsesrenter.

Saksforhold

Sikrede hadde «Hus Pluss»-forsikring og krevde erstatning for skade i to sokkelleiligheter pga. vanninntrengning utenfra ved to anledninger i august 2023. Foretaket bekreftet dekning under forsikringen, men det oppsto uenighet om erstatningsutmålingen. Etter at partene hadde innhentet flere sakkyndige vurderinger, anså foretaket det uklart om skadene på flisgulvet hadde oppstått «plutselig». Foretaket valgte likevel å dekke de skadde flisene, selv om sakkyndige rapporter la til grunn at skadens hovedårsak var svak konstruksjon, og at gulvet ikke var godt nok armert. Foretaket påpekte at forsikringen ikke dekket gulvstøpen og armeringen fordi utbedringen av det ble regnet som en forbedring. Sikrede hevdet foretaket måtte gi full dekning for gulvet med støp og armering, og at det ikke kunne henvise til svak konstruksjon, siden vanninntrengningen var den dominerende årsaken og utgjorde en kraftig belastning på konstruksjonen, og fordi utbedring av flisgulvet forutsatte et stabilt underlag. Sikrede krevde også dekket husleietap for hele perioden, forsinkelsesrenter, herunder for egeninnsats, samt erstattet økonomisk tap pga. lang behandlingstid. Foretaket avviste sikredes krav. Det viste bl.a. til at det hadde dekket husleietap utover vilkårene, idet det hadde dekket husleietap for 23,4 måneder, mens sakkyndig hadde vurdert normal reparasjonstid til «6,5 måneder med tillegg av juleferien». Videre viste foretaket til at det hadde utbetalt erstatning for egeninnsats dagen etter at sikrede hadde fremsatt et konkret krav. Sikrede hevdet normal reparasjonstid ikke kunne legges til grunn når tapsperiodens lengde skyldtes foretakets håndtering av skadeoppgjøret. Nemndas flertall kom til at verken påstøp eller armeringsnett var skadet, og at en erstatning for dette ville utgjøre en oppgradering som ikke var omfattet av forsikringen. Nemnda kom videre til at sikrede heller ikke kunne få medhold i de øvrige kravene.