Advokatansvar – feil rådgivning om virkninger av fordelingskjennelse?

Saksforhold

Klager kontaktet sikrede (advokat) i forbindelse med en tvist med sin tidligere samboer. Tvisten gjaldt fordeling av felles aktiva etter samlivsbruddet. Ifølge klager ønsket hun å kreve 50 % og 50 % gjeld i partenes felles bolig, selv om boligen var tinglyst med 1/3 eierandel på klager og 2/3 eierandel på klagers tidligere samboer. Boligen ble tvangssolgt i 2023. Spørsmålet om fordeling av kjøpesummen ble brakt inn for tingretten. I de tidligere prosesskrivene anførte sikrede på vegne av klager at partene eide boligen 50/50 og anførte at partene hadde hatt en felles intensjon om lik eierbrøk ved kjøpet. Sikrede påpekte også at rettsvirkningen av fordelingskjennelsen var at partene var avskåret fra å overprøve de underliggende eierforholdene senere, jf. Rt. 2012 s. 1371. Dersom partene ikke kom til enighet, ville klager kreve at tingretten holdt av det omtvistede beløpet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 (3). I et senere prosesskriv anførte sikrede imidlertid at klager nå var enig i at de formelle eierforholdene måtte legges til grunn for fordelingen av kjøpesummen etter et møte med regnskapsfører. Partene utformet så et omforent prosesskriv til tingretten den 11.3.24, hvor partene skrev at de formelle eierforholdene skulle legges til grunn for fordelingen av kjøpesummen. Tingretten avsa kjennelse i tråd med det omforente prosesskrivet. Kjennelsen ble ikke anket. Etter at ankefristen var løpt ut, oppdaget sikrede at hun var avskåret fra å overprøve de underliggende eierforholdene. Hun fremsatte så et erstatningskrav mot sikredes ansvarsforsikring og anførte at sikrede ikke hadde informert godt nok om rettsvirkningene av fordelingskjennelsen. Klager mente også at sikrede burde ha gitt råd om anke. Foretaket avviste ansvar. Sikrede avviste at han hadde feilinformert klager om at hun kunne overprøve de underliggende eierforholdene senere. Videre viste foretaket til prosesskrivene, som tilsa at sikrede hadde informert om Rt. 2012 s. 1371 og virkningene av fordelingskjennelsen. Foretaket mente videre at det var meningsløst å anke en kjennelse som var basert på et omforent prosesskriv. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.