Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Uførepensjon – beregning – karensklausul – tjenestepensjonsloven §§ 8-3, 8-5 & 8-7 og fal. § 19-10.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2025-860Medhold til selskapet
Selskap
Gjensidige
Tema
Uføreforsikring
Beløp i tvisten
650 000 kr
Lovhenvisninger
tjenestepensjonsloven § 8-3, tjenestepensjonsloven § 8-5, tjenestepensjonsloven § 8-7, FAL § 19-10
Stikkord
uførepensjon · karensklausul · inntektsgrunnlag · lønnsøkning · beregning

Hva saken handlet om

Saken gjaldt hvilket lønnsgrunnlag som skulle legges til grunn ved beregning av uførepensjon, og om en senere lønnsøkning var omfattet av en karensklausul i vilkårene. Forsikrede hadde over flere år en registrert lønn på rundt 650 000 kroner, men fikk økt lønn til 800 000 kroner fra august 2021, etter at han var blitt diagnostisert med alvorlig sykdom i juli 2020 og etter at arbeidsgiver hadde meldt fra om uførhet i juni 2021.

Nemnda tok utgangspunkt i at beregningen av uførepensjon skal skje ut fra den lønnen forsikrede hadde da uførheten inntraff, og at overtidsgodtgjørelse og lignende ikke skulle inngå etter avtalen. Siden forsikrede på uføretidspunktet var registrert med fastlønn på om lag 650 000 kroner, og han ikke hadde sannsynliggjort at avtalt lønn faktisk var høyere, ble den lavere lønnen lagt til grunn. Nemnda la også vekt på at senere uttalelser fra arbeidsgiver om høyere lønn, som kom etter at saken var reist, ikke kunne tillegges vekt i nemndas skriftlige saksbehandling.

Saken viser at det er lønnsnivået på uføretidspunktet, slik det er registrert og dokumentert, som normalt legges til grunn ved beregning av uførepensjon, og at senere lønnsøkninger kan falle utenfor dekningen etter karensregler. For forsikrede er det viktig å sikre god og samtidig dokumentasjon av faktisk avtalt lønn.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Forsikrede hadde gjennom arbeidsgiver dekning ved uførhet. I 2019 og 2020 registrerte foretaket og Nav forsikredes lønn på rundt kr 650 000. Forsikrede fikk i april 2020 offentlig godkjenning som var nødvendig for ny stilling hos arbeidsgiver. Forsikrede ble diagnostisert med lymfekreft juli 2020. I 2021 registrerte foretaket lønn på rundt kr 650 000, men med økning til kr 800 000 fra august 2021. Arbeidsgiver meldte juni 2021 om uførhet til foretaket, og oppga årslønn på kr 665 834 ved sykmeldingstidspunktet oppgitt til juli 2020. Foretaket innvilget uførepensjon september 2021. I desember 2022 klagde forsikrede på utmålingen av uførepensjon. Saken reiste spørsmål om hvilket inntektsgrunnlag som skulle legges til grunn ved utmålingen av uførepensjon. Videre om eventuell lønnsøkning var omfattet av karensklausul i vilkårene. Nemnda bemerket at utgangspunktet for beregningen er den lønn forsikrede hadde da uførheten inntraff. Det fulgte av avtalen at godtgjørelse for overtid m.m. ikke skulle tas med i beregningen. Forsikrede var på uføretidspunktet registrert med en fastlønn på ca. kr 650 000, og forsikrede hadde ikke sannsynliggjort at han hadde høyere avtalt lønn enn det som ble registrert av foretaket. Nemnda uttalte videre at nemndas rent skriftlige saksbehandling medførte at senere uttalelser fra arbeidsgiver om høyere lønn ikke kunne tillegges vekt. Nemnda ga foretaket medhold

Kilde

Flere saker om samme tema